Fornye demokratiet

Denne uka behandlet Stortinget de omfattende habilitetssakene som har blitt avdekket det siste året. Skiftende regjeringer har fått systemkritikk, sittende og avgåtte statsråder har fått betimelig kritikk. Erna Solberg har fått den sterkeste formen for kritikkvedtak av et samlet storting, for å ha vært inhabil i flere saker behandlet av regjeringa mens hun var statsminister. En sak helt i særklasse.

Forhåpentligvis stopper ikke debatten om å gjenreise tilliten til demokratiet, som flere partier har blitt opptatt av, med noen kritikkvedtak i Stortinget. Det å gjenreise tilliten vil kreve mye av mange. Misbruk av makt og privilegier må stoppe opp. Folkestyret må åpnes opp – elitene må sees i kortene. Vi må rydde opp.

Den jobben er vi i gang med. I august la Rødt fram vår tiltakspakke for å styrke habilitetsreglene og gjenreise tilliten til demokratiet. På tirsdag var det et samlet storting som imøtekom flere av punktene.

Stortinget stilte seg bak at departementene trenger bedre og felles minimumsrutiner for habilitet. Det mangler i dag. Regjeringa må følge opp forvaltningslovutvalgets forslag fra 2019 om habilitet, om blant annet likestilling av samboerskap med ekteskap og at vesentlige økonomiske interesser automatisk fører til inhabilitet. Det legges opp til mer skriftliggjøring av habilitetsvurderinger og økt åpenhet om disse, slik at journalister og offentligheten også skal kunne ettergå opplysninger.

Habilitet og åpenhet om bindinger hos oss toppolitikere er viktig for demokratiet. Dette er samtidig bare starten, vi må gå mer grunnleggende til verks.

Mange føler at det ikke er noen vits å stemme, de blir hjemme på valgdagen og lar stemmeseddelen ligge urørt. Søndagsrevyen snakket med en som ikke hadde stemt i lokalvalget, og han begrunnet det med at «politikken ikke angår min hverdag i dag». Avstanden mellom folk og politikk øker.

Når avgjørelser flyttes fra folkevalgte til direktører og foretaksstyrer, svekkes stemmeseddelens verdi.

Et talende eksempel er når regjeringa nylig foreslo å bytte navn fra helseforetak til regionale helseregioner og sykehus, mens organisasjonsformen ligger fast. De siste årene har vi sett flere forsøk på å utfordre Stortingets og offentlighetens kontroll. Det uthuler folkestyret.

Rødt vil snu denne utviklinga. Vi vil forsterke og fornye demokratiet. Det vil være en hovedsak for oss framover.

Stortinget – oss folkevalgte – må være sikret kontroll over regjeringa. Her har Rødt bidratt til viktige resultater tidligere, blant annet ved å fastslå Stortingets rett til innsyn i regjeringsnotater, og at Stortinget skal involveres i viktige avgjørelser i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Vi vil ha en åpenhetsreform for innsyn i bruk av makt og privilegier. Vi som er folkevalgte må ta på alvor at vi skal være folkets representanter. Og det må flyttes makt fra ikke-valgte til folkevalgte. Maktkonsentrasjon og markedstenkning må erstattes med demokratisk kontroll.

Ikke minst må terskelen for at folk selv kan ta del i demokratiet gjøres lavere. Det handler om at partiene må åpne opp og gi plass til folk og deres hverdag. Rødt vil også gjøre som i Danmark, hvor hvem som helst kan få et forslag til behandling i parlamentet, bare du får nok underskrifter, slik det også er i norske kommuner, og vi vil folkeavstemninger skal brukes oftere.

Dette er noen eksempler på hvordan vi kan fornye og styrke demokratiet. Jeg håper debatten ikke ender med Stortingets behandling av habilitetssakene. Vi må starte en videre samtale som trekker flere med. Bare slik kan vi gjenreise tilliten til demokratiet.

Først publisert i Klassekampen 8. mars 2024.